Hvordan nå toppen?
Skaff deg venner. Mange venner. Flest venner. Et av de største målene med facebook er å skaffe deg så mange venner som overhode mulig. Her kan altså selv Harald Eias skikkelse "Thomas André" bli populær. På papiret i alle fall. Den store fordelen i dette nettsamfunnet er at det faktisk ikke trenger være virkelige venner. Ergo, kjør på med venneinvitasjoner i hytt og i pine. 5-10 % av facebookvennene er gode venner fra virkeligheten. De resterende 90-95 % kommer under kategorien "bekjentskap". Med andre ord: vektlegg bekjentskap, som er hovedkilden til nye venner.
Dersom du er på fest og treffer nye folk: for guds skyld ikke glem navnene deres! Disse kan du søke opp og legge til i nettverket på facebook. Altså: presenter deg og lytt godt til hva vedkommende sier. Etter dette insta-spør du festverten om han har en PC med nett tilgjengelig. Ikke? Vel... Noter de nye navnene, for de kommer du garantert ikke til å huske. Du vil sannsynligvis bare tørrprate med dine nye bekjentskap uansett. "Hva studerer du? Hva jobber du med? Hva har du på skiva di til frokost? Drikker du lett eller ekstra lett melk? Hva, drikker du HELMELK?". Etter denne diskusjonen kan jeg love deg at det ikke er mange navn du husker. Føler du for å invitere til en friskere diskusjon? Glem det. 90 % samtalene er generelt pisspreik. Ingen egne meninger, bare "go with the flow-mentalitet" og dukkenikking. Du vil selvsagt ikke ha uvenner (som vraker deg fra facebook), derfor legger du deg på samme linje og passer på le i sympati av kommentarer som egentlig ikke er morsomme.
I kategorien "nytt bekjentskap" finnes andre kilder enn fester. Her må ingen glemmes. Husk at du skal ha flest venner! Det viktigste er fortsatt hørselssansen. Du må lytte! Er du på butikken og handler? Overhør samtaler! Her kan du få navn..! "blablabla-jonny-fra-engesetdalen..." Finn fram mobilen, noter stikkordene. En særdeles vellykket handletur! Pell deg hjem, søk Jonny - Engesetdalen. Vips får du opp ditt nyebekjentskap. "Add as friend". Alle godtar vennesøknader. Sånn er det på facebook, for dette er vinn-vinn-situasjon. DE får flere venner og DU får flere venner. Men vær obs på en ting: dere er konkurrenter. Pass på at de du legger til IKKE har flere venner enn deg.
Antall venner er ikke alt...
Parallelt må du konsentrere deg om imaget ditt. Det første du må tenke på da er bilder. Du skal framstå som superpopulær. Ta 100 bilder av deg selv. 1 av disse vil kanskje se bra ut. Bruk det som profilbilde. Ta en drøss bilder av HVER fest du er på. Jo flere på bildet, jo bedre! Forsøk å få andre til å ta bilder av deg selv sammen med flere. Dette kan vise seg vanskelig, ettersom du sannsynligvis ikke kjenner alle personene. Vel, få tak i en sunnmøring og tilby ham penger for å ta bildet. Dersom du er gutt: sørg for å få mange deilige babes med på bildet. Dersom også det blir vanskelig: få dem med i bakgrunnen uten at de er klar over det.
I jaget etter populariteten er det viktig å tenke status! Uavhengig av hvor mye utdanning og/ eller jobberfaring du har: skriv ned det ene og det andre. Her kan du jukse så mye du vil. Legeutdanning? Javel. Jurist? Ikke feil. Men! Og det er et stort MEN! Pass på at dine virkelige venner ikke får nyss i denne informasjonen. Dette vil ødelegge troverdigheten din og det kan spre seg til at ingen tar deg på alvor. Ved å gå inn på 'Settings - Privacy Settings' kan du velge hvem som skal få se den personlige informasjonen, dvs ca 90 % av vennene dine (bekjente).
Sist og ikke minst: Pass på hvilke verdier du fremmer. Før du gjør dette anbefaler jeg deg at du besøker en bondegård med mange sauer. Se sauene inni øynene og forsøk å forstå dem. Føl dem. Få sympati for stakkars dyra! Forsøk å FORSTÅ hvorfor sau nr 2 tråkker oppi bæsjen til sau nr 1. Kanskje ikke mange logiske svar på det... Dette er likevel en viktig lærdom for deg. Når du neste gang logger på facebook skal du nemlig gjøre mye av det samme. Du skal melde deg inni grupper. Her er det viktig ikke å velge noe du selv står for, men noe de fleste står for. Husk: du skal bli populær! Geniale grupper i denne sammenheng er: "Vi som liker sol!" "Vi som liker sommer", "Vi som liker søvn", "Vi som liker brus", "Vi som liker kaffi" og "Vi som liker saft!"
Lykke til!
onsdag 29. april 2009
mandag 20. april 2009
Feil fokus, Rekdal!
Førsteomgangen mot Start var middels. Aafk produserte mer enn Start, og ledet fortjent. Andreomgangen er imidlertid helt på trynet. Fra det 46. minutt legger Aafk seg bakpå og skal forsvare ettmålsledelsen. Da er det noe riv ruskende galt i tankegangen. Hvor ofte holder Aafk nullen? På hjemmebane mot Start mener jeg Aafk skal vise hvem som er sjefen. Jeg vil ha bulldoserfotball, der vi "maler og maler" og til slutt får den 3-målsledelsen vi trenger for å vinne. Å legge seg så hinsides bakpå (som mot Start) vitner om feighet, og denne feigheten koster dyrt. Det har vist seg før. Når Aafk skal ligge lavt, og spille tversover- og støttepasninger når ballen vinnes resulterer bare i panikk og mål i mot.
Det ironiske i går er at det godt kan tenkes Aafk hadde vunnet kampen om Start hadde scoret tidligere. For etter utligningen så man plutselig et Aafk som gikk rett i angrep. Selv om det ikke ble gigantsjanser, så var det litt bulldoser i det, og med mer tid igjen så hadde vi kanskje vunnet. Jeg mener Rekdal bør ta lærdom av dette og ikke legge seg så bakpå neste gang vi leder.
Det verste etter gårsdagens kamp er Rekdals ansvarsfraskrivelse. Her gir han altså EN spiller skylden for at 2 poeng gikk i vasken. Vel, dersom Aafk hadde lagt litt høyere og kanskje angrepet med flere mann, så hadde kanskje situasjonen aldri skjedd. Men når en blir så defensive i tankegangen så er det Start som finner fram bulldoseren og da er det naturlig at de også scorer et utligningsmål. Det er ikke Fredriksens skyld. Ei heller den litt svake sikringa av Phillips. En dårlig plassert Lindegard skal heller ikke få skylden for uavgjort-resultatet. Grunnen til at vi tapte 2 poeng, er deg, Kjetil Rekdal!
Det ironiske i går er at det godt kan tenkes Aafk hadde vunnet kampen om Start hadde scoret tidligere. For etter utligningen så man plutselig et Aafk som gikk rett i angrep. Selv om det ikke ble gigantsjanser, så var det litt bulldoser i det, og med mer tid igjen så hadde vi kanskje vunnet. Jeg mener Rekdal bør ta lærdom av dette og ikke legge seg så bakpå neste gang vi leder.
Det verste etter gårsdagens kamp er Rekdals ansvarsfraskrivelse. Her gir han altså EN spiller skylden for at 2 poeng gikk i vasken. Vel, dersom Aafk hadde lagt litt høyere og kanskje angrepet med flere mann, så hadde kanskje situasjonen aldri skjedd. Men når en blir så defensive i tankegangen så er det Start som finner fram bulldoseren og da er det naturlig at de også scorer et utligningsmål. Det er ikke Fredriksens skyld. Ei heller den litt svake sikringa av Phillips. En dårlig plassert Lindegard skal heller ikke få skylden for uavgjort-resultatet. Grunnen til at vi tapte 2 poeng, er deg, Kjetil Rekdal!
Du burde hatt guts til å kjøre mer offensivt hjemme mot Start. Tør jeg forresten spørre hva du har i mot Silva? Han har ikke akkurat gjort seg bort de 10 minuttene han har spilt i år. Det er det derimot flere som har - med langt flere spilleminutter. Silva har evnen til å drible av et par mann, samt at han er flink i å holde på ballen. Perfekt mot et ubalansert Start som er på jakt etter utligningen.
mandag 2. mars 2009
Drillo-stil og Arild Stavrum
Arild stavrum kritisk til Drillo-hyllest.
Etter Tyskland-kampen tok hele Norge av. Vi var i ekstase. Og kanskje er vi det ennå. Superlativene regnet fra stort sett alle. Har da Arild Stavrum et poeng når han sier at vi må komme oss ned på jorda igjen?
Selv er jeg en av få som tok seieren med fatning. Greit, vi slo verdenstoer Tyskland på bortebane, men dette er faktisk bare en enkeltkamp. Derimot ser jeg ingen problemer med at folk nå "for en gangs skyld" utviser enorm glede og engasjement. Nettopp dét har nemlig vært stor mangelvare siste året. For ikke å si siste TI årene!
Etter Drillos storhetstid ansatte NFF (populært kalt NøFF), Nils Johan Semb. En som ville følge Drillos stil med noen små forandringer. Semb ville spille mer "glad-fotball". I mine øyner er det ingenting som gir mer glede enn å se gjennombruddshissig fotball gi resultater i form av 2 av 2 VM-sluttspill, samt en ærefull 2.plass på FIFA-rankingen. Vi hadde en 8-års periode hvor vi ikke tapte på Ullevaal. Dette var tydeligvis ikke nok for ambisiøse Semb, som mente at vi klart burde inneha 1.plassen på rankingen, samt vinne VM. Dette resulterte naturligvis i noen små forandringer i spillestillen. I all hovedsak: ballen skulle kjæles mer med, og det skulle helst skje av forsvarsspillere. Han ville at norske forsvarsspillere skulle bli best i verden til å slå 5-meters støtte- og tversoverpasninger. Etter hvert som årene gikk fikk Norges folk et mer og mer kritisk syn til denne stilen, som de av en eller annen grunn valgte å kalle Drillo-stil. Til de uopplyste: Drillo og Semb stod for to forskjellige stiler, med kun noen få likheter i hva organisering angår.
NøFF la selvsagt merke til misnøyen og hørte på folket. Inn kom Åge "aldri fullfører kontrakta" Hareide. Nå skulle vi få fart på sakene! Brasil, Argentina og Italia skalv i buksene etter den nye ansettelsen. Nå skulle sambaen adopteres til Norge!
Hareide var så fornøyd med de nevnte 5-meterspasningene at han mente vi burde bli ENDA flinkere på det. Det så ut som at vi deltok i en konkurranse der det var om å gjøre å bruke flest mulig trekk før vi scoret. En konkurranse dessverre bare Norge deltok i. Vi trippet rundt på høye hæler. Et uttrykk Hareide ironisk nok selv brukte etter en kamp.
Norge hadde ingen spillestil. Spillerne hadde ingen klare retningslinjer. De visste ikke selv når og hvor pasningene skulle spilles. Selv organisering, som Norge har vært i verdenstoppen på, var tidvis dårlig.
Hareide har en sykdom som går ut på at han ikke kan fullføre kontrakter. Heldigvis. I 2008 vant vi ikke en eneste kamp. Landslaget var på vei nedover, og hadde det fortsatt ville vi til slutt blitt passert av Lichtenstein på FIFA-rankingen - et land som den tyske landslagssjefen brukte som sammenligning med Norge. Riktignok FØR de tapte 0-1 på fullsatt stadion i sitt eget land. Kanskje hadde ikke Löw fått med seg at Hareide var gått av?
NFF har aldri hatt en stor stjerne hos meg. De har opptredd som en saueflokk med mangel på fotballfaglig kunnskap. Det kan virke som at foran hver beslutning de tar, så går de inn på VG.nos diskusjonsforum, skummer gjennom innleggene og velger det folk flest vil. Derfor var det til min store overraskelse at de tok kontakt med Drillo igjen. Kanskje bare for en midlertidig løsning, men det er uansett noe av det beste den gjengen har gjort. Fortsetter de denne trenden hender det kanskje at jeg konstant vil omtale dem som NFF og ikke NøFF.
Med ansettelsen til Drillo ble det et engasjement Fotball-Norge ikke har sett makan til siden VM98. Selv enkelte Drillo-hatere ga ham en sjanse. Det kunne jo ikke gå verre? Drillo hadde ikke mange dager forberedelse på seg til Tyskland-kampen. Likevel var vi mer optimistisk enn noen gang. Folk _forventet_ nærmest poeng på bortebane mot nr.2 på rankingen. Selv jeg, som stor Drillofan, trodde vi ville få det knalltøft. Jeg ville egentlig være fornøyd bare vi skapte litt sjanser og ikke dummet oss ut. Men hva skjer? Spillerne kommer på banen, og INGEN har høyhælte sko. Vi tidvis spiller ut Tyskland, skaper flere sjanser enn dem og scorer også det fortjente vinnermålet.
Engasjementet, som var stort FØR kampen, var nå vokst til enormt. Medier tok helt av. I den forbindelse var det at Arild Stavrum måtte lette litt på trykket: "- Jeg mener det er viktig å si fra. Det hersker en veldig halleluja-stemning i Norge nå, hvor det nesten ikke er lov å stille spørsmål eller være uenig i ting, sier Arild Stavrum til VG Nett." Vel, jeg tror du kunne timet denne utblåsninga litt bedre. Er det RART det hersker en halleluja-stemning når Norge, som med Hareide ble vaksinert mot å vinne, banker Tyskland borte? Og viktigere, er det NEGATIVT at folk utviser stor glede?
Jeg tror kjernen i saken ikke handler om den voldsomme positivismen som umiddelbart kom etter nyansettelsen av Drillo. Hadde det vært en hvilken som helst annen trener, som oppnådde det samme, ville det også oppstått "halleluja-tendenser", og da tviler jeg på at Arild Stavrum ville vært like PR-kåt.
Men her gjelder det utelukkende fotballfaglige uenigheter. Utfra diskusjoner kan det nesten virke som at Stavrum har noe personlig i mot Drillo - for hver gang jeg har sett dem debattere så har han ikke hatt ett saklig argument, og det eneste argumentet som kommer fram i det nevnte intervjuet er: "- Jeg frykter en mer primitiv stil med mange langpasninger." Et mer diffust argument tror jeg ikke finnes. Denne "primitive" stilen ga Norge enorm suksess på 90-tallet, og nå slår de altså Tyskland borte, med svært severdig fotball: hver gang vi vant ballen stormet 5-6 mann framover og skapte mange sjanser/halvsjanser. Dette er ikke primitivt, det er moderne og effektiv fotball!
På spørsmål om hva han syntes om Tysklandkampen, svarte Arild Stavrum: "- Jeg så kampen, og den er helt ok. Ballen gikk kjapt fremover langs bakken, og mange andre enn Drillo ville hatt den taktikken og inngangen til kampen. Spørsmålet er hvordan Norge under Drillo vil angripe svakere motstandere." Kampen var altså "helt ok". Greit, selv jeg er så edruelig at jeg er tilbøyelig til å si at vi ikke rundspilte Tyskland i 90 minutter og burde vunnet med 5 mål, men å kalle denne seieren "ok" er en understatement som kun kan komme fra personer som enten har lite peiling på fotball eller mangel på B12-vitaminer. Stavrum var en "ok" spiller, nettopp derfor fikk han svært begrenset tillit av Drillo på 90-tallet. Kan dette ha utviklet et bittert sinn hos nordmøringen? Han antyder også langt på vei at det blir vanskeligere mot svakere motstander, noe som må være det største tullballet jeg har hørt. Svakere lag kan selvsagt legge seg bakpå ja, men jeg foretrekker faktisk heller å møte et baktungt Luxembourg enn et angripende Brasil.
Arild Stavrum trener pdd Skeid. Et lag som sliter i norsk 1.divisjon. Fortsetter han nedtrappingen så blir det kanskje Kristiansund neste år og Tomrefjord året etter. Før jeg blir altfor useriøs: hvorfor skal vi tro på Stavrum, når han ikke har noe å vise til? Roger har en langt bredere CV, med langt bedre resultater. Jeg synes det er på grensen til frekt å gå ut i media med misnøye til det norske folk (vi må slutte å juble etter å ha slått Tyskland) og misnøye til Drillo.
På en måte forstår jeg deg, Arild Stavrum. Det er tross alt en stund sidne du har vært i media og laget kvalme. Jeg ser for meg at du tok fram det hjerteforma, innrammede bildet av Jose Mourinho og tenkte: "sånn vil jeg bli!" En arrogant klyse. Problemet er bare at Mourinho er litt heldigere mellom ørene. Han er elsket og hatet. Du er bare hatet. Ikke tro at du kan komme og fucke opp stemninga når vi endelig begynner å spille litt fotball!
Når det er sagt, jeg er ikke den som tror vi kan leke oss til VM-gull etter EN god kamp mot Tyskland. Allerede i neste kamp kan vi være nede på jorden igjen. Men inntil da har jeg ingen problemer med at folk tar av. Tvert imot tror jeg gleden kan være med på å gi økt selvtillit til spillerne. Arild Stavrum: det finnes sikkert noen bedriftslag som vil ha dine tips - men gi faen i å plage oss som faktisk er fornøyd med Drillo!
Etter Tyskland-kampen tok hele Norge av. Vi var i ekstase. Og kanskje er vi det ennå. Superlativene regnet fra stort sett alle. Har da Arild Stavrum et poeng når han sier at vi må komme oss ned på jorda igjen?
Selv er jeg en av få som tok seieren med fatning. Greit, vi slo verdenstoer Tyskland på bortebane, men dette er faktisk bare en enkeltkamp. Derimot ser jeg ingen problemer med at folk nå "for en gangs skyld" utviser enorm glede og engasjement. Nettopp dét har nemlig vært stor mangelvare siste året. For ikke å si siste TI årene!
Etter Drillos storhetstid ansatte NFF (populært kalt NøFF), Nils Johan Semb. En som ville følge Drillos stil med noen små forandringer. Semb ville spille mer "glad-fotball". I mine øyner er det ingenting som gir mer glede enn å se gjennombruddshissig fotball gi resultater i form av 2 av 2 VM-sluttspill, samt en ærefull 2.plass på FIFA-rankingen. Vi hadde en 8-års periode hvor vi ikke tapte på Ullevaal. Dette var tydeligvis ikke nok for ambisiøse Semb, som mente at vi klart burde inneha 1.plassen på rankingen, samt vinne VM. Dette resulterte naturligvis i noen små forandringer i spillestillen. I all hovedsak: ballen skulle kjæles mer med, og det skulle helst skje av forsvarsspillere. Han ville at norske forsvarsspillere skulle bli best i verden til å slå 5-meters støtte- og tversoverpasninger. Etter hvert som årene gikk fikk Norges folk et mer og mer kritisk syn til denne stilen, som de av en eller annen grunn valgte å kalle Drillo-stil. Til de uopplyste: Drillo og Semb stod for to forskjellige stiler, med kun noen få likheter i hva organisering angår.
NøFF la selvsagt merke til misnøyen og hørte på folket. Inn kom Åge "aldri fullfører kontrakta" Hareide. Nå skulle vi få fart på sakene! Brasil, Argentina og Italia skalv i buksene etter den nye ansettelsen. Nå skulle sambaen adopteres til Norge!
Hareide var så fornøyd med de nevnte 5-meterspasningene at han mente vi burde bli ENDA flinkere på det. Det så ut som at vi deltok i en konkurranse der det var om å gjøre å bruke flest mulig trekk før vi scoret. En konkurranse dessverre bare Norge deltok i. Vi trippet rundt på høye hæler. Et uttrykk Hareide ironisk nok selv brukte etter en kamp.
Norge hadde ingen spillestil. Spillerne hadde ingen klare retningslinjer. De visste ikke selv når og hvor pasningene skulle spilles. Selv organisering, som Norge har vært i verdenstoppen på, var tidvis dårlig.
Hareide har en sykdom som går ut på at han ikke kan fullføre kontrakter. Heldigvis. I 2008 vant vi ikke en eneste kamp. Landslaget var på vei nedover, og hadde det fortsatt ville vi til slutt blitt passert av Lichtenstein på FIFA-rankingen - et land som den tyske landslagssjefen brukte som sammenligning med Norge. Riktignok FØR de tapte 0-1 på fullsatt stadion i sitt eget land. Kanskje hadde ikke Löw fått med seg at Hareide var gått av?
NFF har aldri hatt en stor stjerne hos meg. De har opptredd som en saueflokk med mangel på fotballfaglig kunnskap. Det kan virke som at foran hver beslutning de tar, så går de inn på VG.nos diskusjonsforum, skummer gjennom innleggene og velger det folk flest vil. Derfor var det til min store overraskelse at de tok kontakt med Drillo igjen. Kanskje bare for en midlertidig løsning, men det er uansett noe av det beste den gjengen har gjort. Fortsetter de denne trenden hender det kanskje at jeg konstant vil omtale dem som NFF og ikke NøFF.
Med ansettelsen til Drillo ble det et engasjement Fotball-Norge ikke har sett makan til siden VM98. Selv enkelte Drillo-hatere ga ham en sjanse. Det kunne jo ikke gå verre? Drillo hadde ikke mange dager forberedelse på seg til Tyskland-kampen. Likevel var vi mer optimistisk enn noen gang. Folk _forventet_ nærmest poeng på bortebane mot nr.2 på rankingen. Selv jeg, som stor Drillofan, trodde vi ville få det knalltøft. Jeg ville egentlig være fornøyd bare vi skapte litt sjanser og ikke dummet oss ut. Men hva skjer? Spillerne kommer på banen, og INGEN har høyhælte sko. Vi tidvis spiller ut Tyskland, skaper flere sjanser enn dem og scorer også det fortjente vinnermålet.
Engasjementet, som var stort FØR kampen, var nå vokst til enormt. Medier tok helt av. I den forbindelse var det at Arild Stavrum måtte lette litt på trykket: "- Jeg mener det er viktig å si fra. Det hersker en veldig halleluja-stemning i Norge nå, hvor det nesten ikke er lov å stille spørsmål eller være uenig i ting, sier Arild Stavrum til VG Nett." Vel, jeg tror du kunne timet denne utblåsninga litt bedre. Er det RART det hersker en halleluja-stemning når Norge, som med Hareide ble vaksinert mot å vinne, banker Tyskland borte? Og viktigere, er det NEGATIVT at folk utviser stor glede?
Jeg tror kjernen i saken ikke handler om den voldsomme positivismen som umiddelbart kom etter nyansettelsen av Drillo. Hadde det vært en hvilken som helst annen trener, som oppnådde det samme, ville det også oppstått "halleluja-tendenser", og da tviler jeg på at Arild Stavrum ville vært like PR-kåt.
Men her gjelder det utelukkende fotballfaglige uenigheter. Utfra diskusjoner kan det nesten virke som at Stavrum har noe personlig i mot Drillo - for hver gang jeg har sett dem debattere så har han ikke hatt ett saklig argument, og det eneste argumentet som kommer fram i det nevnte intervjuet er: "- Jeg frykter en mer primitiv stil med mange langpasninger." Et mer diffust argument tror jeg ikke finnes. Denne "primitive" stilen ga Norge enorm suksess på 90-tallet, og nå slår de altså Tyskland borte, med svært severdig fotball: hver gang vi vant ballen stormet 5-6 mann framover og skapte mange sjanser/halvsjanser. Dette er ikke primitivt, det er moderne og effektiv fotball!
På spørsmål om hva han syntes om Tysklandkampen, svarte Arild Stavrum: "- Jeg så kampen, og den er helt ok. Ballen gikk kjapt fremover langs bakken, og mange andre enn Drillo ville hatt den taktikken og inngangen til kampen. Spørsmålet er hvordan Norge under Drillo vil angripe svakere motstandere." Kampen var altså "helt ok". Greit, selv jeg er så edruelig at jeg er tilbøyelig til å si at vi ikke rundspilte Tyskland i 90 minutter og burde vunnet med 5 mål, men å kalle denne seieren "ok" er en understatement som kun kan komme fra personer som enten har lite peiling på fotball eller mangel på B12-vitaminer. Stavrum var en "ok" spiller, nettopp derfor fikk han svært begrenset tillit av Drillo på 90-tallet. Kan dette ha utviklet et bittert sinn hos nordmøringen? Han antyder også langt på vei at det blir vanskeligere mot svakere motstander, noe som må være det største tullballet jeg har hørt. Svakere lag kan selvsagt legge seg bakpå ja, men jeg foretrekker faktisk heller å møte et baktungt Luxembourg enn et angripende Brasil.
Arild Stavrum trener pdd Skeid. Et lag som sliter i norsk 1.divisjon. Fortsetter han nedtrappingen så blir det kanskje Kristiansund neste år og Tomrefjord året etter. Før jeg blir altfor useriøs: hvorfor skal vi tro på Stavrum, når han ikke har noe å vise til? Roger har en langt bredere CV, med langt bedre resultater. Jeg synes det er på grensen til frekt å gå ut i media med misnøye til det norske folk (vi må slutte å juble etter å ha slått Tyskland) og misnøye til Drillo.
På en måte forstår jeg deg, Arild Stavrum. Det er tross alt en stund sidne du har vært i media og laget kvalme. Jeg ser for meg at du tok fram det hjerteforma, innrammede bildet av Jose Mourinho og tenkte: "sånn vil jeg bli!" En arrogant klyse. Problemet er bare at Mourinho er litt heldigere mellom ørene. Han er elsket og hatet. Du er bare hatet. Ikke tro at du kan komme og fucke opp stemninga når vi endelig begynner å spille litt fotball!
Når det er sagt, jeg er ikke den som tror vi kan leke oss til VM-gull etter EN god kamp mot Tyskland. Allerede i neste kamp kan vi være nede på jorden igjen. Men inntil da har jeg ingen problemer med at folk tar av. Tvert imot tror jeg gleden kan være med på å gi økt selvtillit til spillerne. Arild Stavrum: det finnes sikkert noen bedriftslag som vil ha dine tips - men gi faen i å plage oss som faktisk er fornøyd med Drillo!
Abonner på:
Innlegg (Atom)