onsdag 17. november 2010

Norge og FIFA-rankingen

Det slutter aldri å overraske meg hvor mange som er kritiske til FIFA-rankingen, hver gang Drillos klatrer. "FIFA-rankingen er bare tull!" "Hvorfor ligger Norge foran Frankrike?" "Er Norge liksom det 12.beste landslaget i verden?" Dette er typiske synspunkter og spørsmål som blir tatt opp hver mnd, når FIFA-rankingen oppdateres. Sjelden finner jeg begrunnelse i kritikken, utover å hevde at "stjernelaga" må ligge øverst. Sannsynligvis vil kritikerne ha en topp 10-liste bestående av Brasil, Spania, Portugal, England, Italia, Nederland, Tyskland, Argentina, Frankrike og Tsjekkia/Russland, fordi mange av disse lagene historisk sett har imponert. Vel, FIFA-rankingen er basert på resultater, og hvorfor tro at FIFA skal "jukse" med rankingen? Hvilken interesse har de av at Norge skal ligge høyt på lista? Rankingen er matematisk basert, og poengene deles ut fra flere kriterier. F.eks. gir borteseirer flere poeng enn hjemmeseirer, en sanker flere poeng ved å slå lag som er høyere på lista enn seg selv og kvalik/sluttspill-kamper gir flere seierspoeng enn privatkamper. Alt dette skulle man tro var den rene selvfølgelighet, men jeg begynner å lure, når mange gang på gang er kritiske.

For å forklare Norges posisjon på rankingen, kan jeg friske litt opp i hukommelsen: Klatringen fra 59. til 12. over en periode på 2 år, skjer i tråd med mange imponerende seirer. 12-2-4 er fasit så langt, og gir en seiersprosent på 67, og vi har tatt poeng i 78 % av kampene. Kampene vi har tapt er borte mot Nederland, S-Afrika og Kroatia. Kun hjemmetapet mot Ukraina må sees å være betydningsfullt (ift ranking). Ironisk nok spilte Norge meget godt i den kampen.

Av seirer som har gitt flest betydningsfulle poeng i favør, kan jeg nevne Tyskland (b), Frankrike (h), Sveits (b), Slovakia (b), Portugal (h), Island (b) og Kypros (b).

Hverken Island eller Kypros er fantastiske lag, men vi slo dem borte i kvalik, som gir flere poeng enn privatkamper, derfor tok jeg dem med på lista. Både Sveits og Slovakia lå relativt høyt på lista da vi slo dem, og sistnevnte nådde også 8-dels i VM.

Er det egentlig så forbanna rart at vi er ranket som nr 12?

lørdag 13. november 2010

Pels eller folk?

‎Jeg har klippet ut mine innlegg fra en debatt fra facebookveggen til Aslak Sira Myhre, i kronologisk nummerert rekkefølge:

1)
"Men først og fremst så mener jeg at å sammenligne en mink i Norge med mennesker i for eksempel India, eller Vietnam, og la dem komme ut som en slags likeverdige størrelser, er forkastelig."

Likeverdige størrelser? I vår gale, gale verden e...r minken langt mer verdifull enn en j...a inder/viatnameser!

Det som er så hinsides forkastelig er medias prioriteringer. Der inderen ikke nevnes med et ord, blir minken forgudet og får fast spalteplass (ikke tolk bokstavelig). De får dyr (generelt) til å framstå som mer verdifulle enn mennesker. Dessverre virker det som at mange sluker dette rått, og hiver seg på en sympati/empati-bølge. "Se så jævlig snill jeg er som er imot pels!" Jeg tør hevde at et signifikant antall av kjendiser som innehar disse holdningene gjør det for å fremme egen karriere og for å framstå som en "god" person.

Om media legger om stilen sin, så kanskje inderen/viatnameseren/afrikaneren (m. svært mange fl.) faktisk opplever å i alle fall få like mye oppmerksomhet som minken!

Jeg kan forøvrig også nevne at svært mange av disse anti-pelserne sitter med ribbekjøttet langt ned i halsen den ene dagen, for så å være selverklærte dyre-venner dagen etter. Men klart.. "grisen" sier jo bare nøff, og han er stygg som faen!

Survival of the fittest!






2)
Er det ikke nettopp "de svakeste" han bryr seg om da? Bare av typen mennesker og ikke dyr. Men det er vel bare et tidsspørsmål før vi får hovedoppslag i Db eller VG om at "Mann (26) tråkket i maurtue! Flere tusener av maur mishandlet og drept!" - Les mer om saken på side 10-30...




3)
Kjipt for pelsdyrene, naturligvis. Ingen ønsker vel at dyr skal bli dårlig behandlet? Spørsmålet dreier seg kanskje heller om hva en burde fokusere på. Siden nesten alle spiser kjøtt, og gir indirekte f... i hvordan sauer/griser m.fl. blir behandlet (jeg nekter å tro at alle disse lever fantastisk), så blir det hyklersk å skulle forsvare kun de søte pelsdyrene.

"Jamen et sted må man begynne!" er gjengangsmelodien. Da må jeg nesten spørre hvorfor i alle dager en skal begynne med pelsdyr og ikke lidende mennesker? "Det går an å fokusere på begge deler"... Joda, mulig det, men skjer det? Det virker som at den store majoriteten av de som i disse tider er raskt ute for å vise sin sympati for pelsdyr, og foraktelse for næringen, sjelden eller aldri viser det samme engasjementet for det som i mine øyner er viktigere: mennesker! Jeg får litt vondt av meg av at folk "går mann av huse" for å demonstrere mot pelsdyrnæringen, mens ingen gjør det samme for å forsvare de nevnte slavearbeiderne i Kina,

Mitt poeng er ikke nødvendigvis at "pokker så dumme vi mennesker er som bryr oss om disse dyrene", men når media bruker forsidene til bilder av lidende dyr, så vekker det naturligvis sterke følelser hos svært mange, og dette tjener media fett på. Jeg ser heller at en snur på det, og lar slavearbeiderne være på forsida, så får heller disse dyrene komme i andre, tredje eller tiende rekke for den saks skyld.

Forøvrig ser jeg helt klart poenget deres (Are Kalvø inkl). "Det finnes alltid noen som har det verre". "Hva med andre langt mindre viktige ting som får mer spalteplass?" Men nå har jeg aldri forsvart hverken se-og-hør-stoff (av typen Tiger Woods: utro) eller stor dekning av sport (deriblant meningsløst mange artikler om de største utøverne. Senest Solskjær). Jeg har nemlig meninger om det også.

Men pelsdyr-saken mener jeg skiller seg, ut ettersom dette er en politisk sak der det hersker én "nå-skal-vi-redde-verden-mentalitet", der folk booster samvittigheten og selvfølelsen sin og samtidig får ros fra "alle" om hvor flinke de er... Noen av disse gjør det riktignok med dyp omtanke for pelsdyrene, og demonstrerer til og med i gatene. Med andre ord har pelsdyr-saken en langt større innvirkning og påvirkning på folk, enn hva noen sider sportsstoff om Solskjær har. Går folk i tog for å demonstrere for/mot Solskjær? Redder vi verden med pelsdyr-demonstrasjoner? Javel, kanskje pelsdyrene får en bedre framtid med dette engasjementet. Kanskje. Men hva så? Vi redder noen pelsdyr. Dersom media prioriterer annerledes så redder vi noen få mennensker. Så kan en spørre seg: vil jeg redde livet til 10 pelsdyr, eller 10 mennesker? (Nei, begge lar seg faktisk ikke gjøre. Pelsdyrsaken i media har allerede tatt så stor plass og så skapt så mange overskrifter og demonstrasjoner, at de 10 menneskene allerede har dødd).