Norge har statistikken med seg mot Danmark!

I forkant av det viktige EM-kval.oppgjøret borte mot Danmark, kan det være interessant å ta en titt på Drillos bortestatistikk. Siden Drillo startet på sin andre periode i 2009 har vi spilt disse bortekampene:

Tyskland 0 : 1 Norge
Sør-Afrika 2 : 1 Norge
Makedonia 0 : 0 Norge
Island 1 : 1 Norge
Sveits 0 : 1 Norge
Slovakia 0 : 1 Norge
Island 1 : 2 Norge
Kypros 1 : 2 Norge
Kroatia 2 : 1 Norge
Irland 1 : 2 Norge
Portugal 1 : 0 Norge

K: 11 S:6 U:2 T: 3 MF: 12-9 P: 21

Poengsnitt p/k: 1,91
Scoringssnitt p/k: 1,1 for og 0,82 imot.

Vi står altså med 6 seiere, 2 uavgjorte og 3 tap på totalt 11 bortekamper. Det gir i snitt 1,9 p pr kamp. Vi scorer relativt få mål (1,1 pr/kamp), men er tilsvarende svært gode denfensivt. Å slippe inn 0,8 mål pr bortekamp er et godt snitt! Kun Sør-Afrika og Kroatia har scoret 2 mål på oss. Svært mye tilsier at det blir en målfattig kamp i Parken, og sjansen for at det blir scoret mer enn 3 mål er nesten fraværende. Norge har på sin side scoret i hele 9 av de 11 oppgjørene. og holdt nullen i 4 av dem.

Av kamper jeg anser som "omtrent" like vanskelige som Danmark i Parken, vil jeg nevne: Tyskland, Sør-Afrika, Sveits, Slovakia, Krotia og Irland. Vi har riktignok tradisjonelt slitt svært mot Island, men jeg føler det blir feil å ta med et lag som er rangert som nr ca 120 i verden. Sør-Afrika tar jeg med fordi det var en meget vanskelig kamp, med tøft underlag og en ekstrem temperaturforskjell fra Norge. Sveits og Slovakia har vært gode de siste årene og har også deltatt i mesterskap. Slovakia nådde 8-dels nylig i VM. Irland er kanskje litt enklere i Dublin enn Danmark i Parken, men de har gode enkeltspillere og var faktisk meget gode mot Norge. Kroatia er ikke så gode som på 90-tallet, men de fortjener også å bli tolket som "like vanskelig" som Danmark.

I de 6 nevnte kampene har vi 4 seiere og 2 tap, med 7-5 i målforskjell. En kan naturligvis diskutere hvorvidt treningskamper kan sees på som en viktig faktor i denne statistikken, ettersom de spilles uten det samme alvoret som i kvalik. Men jeg mener likevel at man da må sette seg inni hver enkelt kamp. Sør-Afrika var tøff pga varmen og det faktum at vi generelt spiller mindre mot afrikanske land enn europeiske. Tyskland hadde fullsatte tribuner og var helt tydelige på at de tok denne kampen på alvor. De stilte også med sitt beste mannskap. Sveits og Slovakia tar også privatkamper på alvor - noe resultatene deres viser. Derfor har de også havnet relativt høyt på rankingen. Kroatia slo oss og var best. Irland er kanskje litt enklere enn Danmark, men ikke basert på spillet de viste mot oss. Det var marginer som reddet oss i den kampen.

Oppsummering: Sjansene for poeng i Parken må åpenbart sies å være høye. Skulle man bruke alle kampene for å regne ut sannsynligheten tilsier den at vi tar poeng i 8 av 11 kamper. Dvs i 72 % av kampene! I kampene som kan anses som like vanskelige som Danmark er utvalget bare 6 kamper, og det er neppe representativt, men det forteller at vi tar poeng i 4 av 6 kamper (67%).

Ettersom dette er en spesielt viktig kamp, mellom to nabonasjoner, kan man ikke utelukkende stole på statistikk. Men én ting er sikkert: kampen blir jevn, og Norge har en liten fordel i at de klarer seg med uavgjort. Sjansen for U/B er i mine øyne høyere enn 50 %, sannsynligvis rundt 60 %.

Drillos laguttak (Island og Danmark)

Drillo har nettopp presentert troppen til de viktige EM-kvalifiseringskampene mot Island og Danmark. I den forbindelse er det mye misnøye blant det norske folk, mye pga Jan Åge Fjørtofts medieuttalelser. Det er alltid noen som vil være misfornøyd når en landslagstropp presenteres. Denne gangen er det satt spørsmålstegn ved at Håvard Nordtveit ble utelatt. Fjørtoft hevder at Drillo ikke "kan tysk fotball". "DVD holder ikke". Fjørtoft mener altså at Egil "Drillo" Olsen ikke har nok kjennskap til hverken Nordtveits kvaliteter eller tysk fotball generelt. På hvilken basis mener han egentlig dette? Hvorfor skulle Drillo, som har brukt mer tid enn noen andre trenere på å analysere fotballkamper, ikke ha kjennskap til tysk fotball? Eksakt hva er det Drillo ikke forstår?

Fjørtoft bør forstå at det uansett ikke handler om tysk fotball. Christian Grindheim, Drillos mest betrodde anno 2009, spilte i Heerenveen - et lag som spiller helt ulikt Drillos, med vekt på markeringsforsvar. Grindheim ble tatt ut fordi han er god nok. Betyr dette at Nordtveit ikke er god? Selvsagt ikke. Nordtveit har fått en pangstart i tysk Bundesliga, og dersom han fortsetter å spille fast for laget, så vil han uten tvil få sjansen på landslaget (etterhvert). Drillo har brukt mange av spillerne i kamp etter kamp - og det har resultert i kontinuitet og suksess. Wæhler og Hangeland har vært i verdensklasse, mens Hauger har vært solid på midtbanen. Hvor passer Nordveit inn da? Hvem skal vrakes? Er det ikke, som Drillo sier, bedre at han får matching på u-landslaget, enn at han sitter på benken på a-?

I de viktige EM-kvalifiseringskampene mot Island og Danmark hadde det vært galskap å eksperimentere med nye spillere. Landslaget er i flytsonen - og har vært det i et par år nå, mye takket være at Drillo ikke har rullert for mye på laget.

I tiden før Drillos2 hadde vi en landslagssjef som heter Åge Hareide. Han var mannen som alltid gikk i fella og hørte på "mannen i gata" før han tok ut landslagstroppen. Inn skulle de overvurderte "stjernene". Hva resulterte det i? Grønland i Oslo er en passende beskrivelse. Spillerne kjente ikke hverandre. Drillo har håndplukket spillerne, og vært på utkikk etter spillere med "komplimentære ferdigheter"- spillere som utfyller hverandre. Ærlige spillere som hører på sjefen og blør for drakta.

Nordtveit kommer ikke nærmere landslaget ved å være kritisk til at sjefen ikke har kontaktet ham. En landslagssjef er ikke pålagt å kontakte alle spillere som ikke får være med i troppen. For å sitere Tony Soprano: "What happened to the strong, silent type?". Spillere gjør seg ikke fortjent til en landslagsplass ved å klage, men ved å holde kjeft og spille fotball. God fotball.

Et annet spørsmålstegn ved troppen, som kanskje er mer naturlig, er uttakelsen av John Carew. Selv jeg er tilbøyelig til å innrømme at han har vært svak i flere landskamper. Spesielt i treningskamper har han gitt mye faen, og han har også en gang uttalt at han kunne vært blant de beste i verden om han hadde Solskjærs holdninger.

Likevel ville det være idioti å utelate ham fra troppen. Nok en gang: er man god nok, blir man tatt ut. Carew har en CV som svært få norske spillere kan vise til. I motsetning til legenden Solskjær, har Carew stort sett vært fast i førsteelleveren for sine lag, og da snakker om vi store lag som Valencia, Lyon, Roma og Aston Villa. Solskjær var stort sett "super-sub".

Historie er naturligvis ingen billett til troppen, men den forteller en del om kvalitetene han innehar - noe som folk tydeligvis (selektiv hukommelse?) glemmer. John Carew er en "target man". Der Moa løper i rom, kan Carew møte, eller stusse. Carew har dessuten enorm fysikk, og kan gjøre mye på egenhånd. Han får alltid mange forsvarere på seg og skaper dermed rom for andre spillere. Dette bør være velkjent for de fleste med gjennomsnittlig peiling på fotball - men det må nok gjentas i det uendelige. En må uansett se på alternativene. Jeg har lest at mange vil ha med Årst, Rush og til og med King. Sistnevnte er benkesliter i Tyskland og har ingenting å vise til. Årst og Rush er begge snart pensjonister - hva har de, som Carew ikke har? Målteft? Mulig. Hareide hadde nok gått i fella her. Men Drillo vet heldigvis best. Carew sørget (nesten) alene for målet mot Portugal på Ullevaal. Da viste han også at han kan gi 100 %. Spesielt i kamper som er litt viktigere enn treningskamper mot Montenegro. Jeg tror kampene mot Island og Danmark vil bevise at Drillo (selvfølgelig) gjorde rett igjen. Se for deg at Island eller Danmark er blytunge bakover og vi ikke får kontringer. Funker det med Moa da? Neppe. Carew er fortsatt en viktig brikke i troppen.

Det viktigste er uansett at Jan Åge Fjørtoft tar seg en bolle. Det behersker han vesentlig bedre enn å kommentere Drillo og laguttak...

Kvinnedagen!

Idag, 8.mars, er det altså "Den Internasjonale Kvinnedagen". Dagen hvis overordnede mål er å fremme likestilling. Wait...what? Likestilling? Kvinnedagen har lite med likestilling å gjøre. Kvinnedagen handler om å rise menn og rose kvinner. I den rekkefølgen. Men hva har menn med Kvinnedagen å gjøre? Jo, kvinnedagen eksisterer naturligvis fordi menn undetrykker kvinner. Hvorvidt denne undertrykkelsen faktisk finnes i dagens Norge kan nok diskuteres, men på verdensbasis bør det ikke være tvil om at kvinner kommer dårlig ut, spesielt i de mest religiøse og fattige landene.

Nå vet jeg ikke hvordan denne "kvinnedagen" feires i andre land, men jeg tar gjerne et opprør med hvordan den "feires" i vårt kjære Norge. For bør ikke likestilling stå på agendaen? I praksis handler Kvinnedagen om at menn er pliktige til å vise respekt og gi komplimenter til det motsatte kjønn. Ikke bare det, men kvinnene har til og med laget retningslinjer for hvordan vi skal oppføre oss:

Nettavisen (http://www.side3.no/article3106176.ece) har idag en artikkel der sexolog Kjersti Antonsen, nærmest i detaljform, beskriver hvordan vi menn er og hvordan vi skal gå fram for å behandle kvinner med respekt gjennom komplimenter: "mange menn glemmer å si disse små, viktige ordene. Og vi tenker at én gang i året er bedre enn ingenting" og "Mange menn kan slite litt med å finne de rette ordene, og det er ikke sikkert at Hollywood-filmer vil være den riktige kilden heller." Ja, på Kvinnedagen, hvor likestilling bør være "snakkisen", så benytter heller kvinner å fokusere på hvor tamme menn er til å gi komplimenter og forsøker å veilede oss til å oppføre oss bedre. For hør: vi gir tross alt bare komplimenter én dag i året, og det etter at Kjersti Antonsen har forklart oss hvordan vi skal gjøre det. I tillegg har vi et snevert ordforråd (vi er jo tross alt bare menn), så de av oss som forsøker seg på et kompliment på de 364 andre dagene i året, de ender opp med en Hollywood-klisjé som kvinnene ikke vil ta imot.

I Somalia blir kvinner som har sex utenfor ekteskapet (frivillig eller ufrivillig!) steinet til døden. I Norge får kvinner Hollywood-komplimenter fra sin dårligere halvdel. Tomato tomato? Jeg har ingen problemer med å respektere hverken kvinner eller Kvinnedagen, men her har de feil fokus. Å belære menn i respekt og koplimenter virker ikke bare mot sin hensikt, da kvinnene setter seg på den høye hesten som vi menn er kjent for å sitte på resten av året, men det er også et direkte hån mot kvinner som faktisk blir undertrykte. Kvinner som tvangsgiftes, kvinner som må skjule 98% av kroppen sin for offentligheten, kvinner som jobber ræva av seg for å tjene til dagens porsjon matris, kvinner som blir henrettet for de mest absurde grunner. I det hele tatt finnes det mye grums og faenskap angående kvinneundetrykkelse, men norske kvinner er neppe blant de berørte.