Drillo-stil og Arild Stavrum

Arild stavrum kritisk til Drillo-hyllest.

Etter Tyskland-kampen tok hele Norge av. Vi var i ekstase. Og kanskje er vi det ennå. Superlativene regnet fra stort sett alle. Har da Arild Stavrum et poeng når han sier at vi må komme oss ned på jorda igjen?

Selv er jeg en av få som tok seieren med fatning. Greit, vi slo verdenstoer Tyskland på bortebane, men dette er faktisk bare en enkeltkamp. Derimot ser jeg ingen problemer med at folk nå "for en gangs skyld" utviser enorm glede og engasjement. Nettopp dét har nemlig vært stor mangelvare siste året. For ikke å si siste TI årene! 

Etter Drillos storhetstid ansatte NFF (populært kalt NøFF), Nils Johan Semb. En som ville følge Drillos stil med noen små forandringer. Semb ville spille mer "glad-fotball". I mine øyner er det ingenting som gir mer glede enn å se gjennombruddshissig fotball gi resultater i form av 2 av 2 VM-sluttspill, samt en ærefull 2.plass på FIFA-rankingen. Vi hadde en 8-års periode hvor vi ikke tapte på Ullevaal. Dette var tydeligvis ikke nok for ambisiøse Semb, som mente at vi klart burde inneha 1.plassen på rankingen, samt vinne VM. Dette resulterte naturligvis i noen små forandringer i spillestillen. I all hovedsak: ballen skulle kjæles mer med, og det skulle helst skje av forsvarsspillere. Han ville at norske forsvarsspillere skulle bli best i verden til å slå 5-meters støtte- og tversoverpasninger. Etter hvert som årene gikk fikk Norges folk et mer og mer kritisk syn til denne stilen, som de av en eller annen grunn valgte å kalle Drillo-stil. Til de uopplyste: Drillo og Semb stod for to forskjellige stiler, med kun noen få likheter i hva organisering angår.

NøFF la selvsagt merke til misnøyen og hørte på folket. Inn kom Åge "aldri fullfører kontrakta" Hareide. Nå skulle vi få fart på sakene! Brasil, Argentina og Italia skalv i buksene etter den nye ansettelsen. Nå skulle sambaen adopteres til Norge! 

Hareide var så fornøyd med de nevnte 5-meterspasningene at han mente vi burde bli ENDA flinkere på det. Det så ut som at vi deltok i en konkurranse der det var om å gjøre å bruke flest mulig trekk før vi scoret. En konkurranse dessverre bare Norge deltok i. Vi trippet rundt på høye hæler. Et uttrykk Hareide ironisk nok selv brukte etter en kamp. 

Norge hadde ingen spillestil. Spillerne hadde ingen klare retningslinjer. De visste ikke selv når og hvor pasningene skulle spilles. Selv organisering, som Norge har vært i verdenstoppen på, var tidvis dårlig. 

Hareide har en sykdom som går ut på at han ikke kan fullføre kontrakter. Heldigvis. I 2008 vant vi ikke en eneste kamp. Landslaget var på vei nedover, og hadde det fortsatt ville vi til slutt blitt passert av Lichtenstein på FIFA-rankingen - et land som den tyske landslagssjefen brukte som sammenligning med Norge. Riktignok FØR de tapte 0-1 på fullsatt stadion i sitt eget land. Kanskje hadde ikke Löw fått med seg at Hareide var gått av? 

NFF har aldri hatt en stor stjerne hos meg. De har opptredd som en saueflokk med mangel på fotballfaglig kunnskap. Det kan virke som at foran hver beslutning de tar, så går de inn på VG.nos diskusjonsforum, skummer gjennom innleggene og velger det folk flest vil. Derfor var det til min store overraskelse at de tok kontakt med Drillo igjen. Kanskje bare for en midlertidig løsning, men det er uansett noe av det beste den gjengen har gjort. Fortsetter de denne trenden hender det kanskje at jeg konstant vil omtale dem som NFF og ikke NøFF.

Med ansettelsen til Drillo ble det et engasjement Fotball-Norge ikke har sett makan til siden VM98. Selv enkelte Drillo-hatere ga ham en sjanse. Det kunne jo ikke gå verre? Drillo hadde ikke mange dager forberedelse på seg til Tyskland-kampen. Likevel var vi mer optimistisk enn noen gang. Folk _forventet_ nærmest poeng på bortebane mot nr.2 på rankingen. Selv jeg, som stor Drillofan, trodde vi ville få det knalltøft. Jeg ville egentlig være fornøyd bare vi skapte litt sjanser og ikke dummet oss ut. Men hva skjer? Spillerne kommer på banen, og INGEN har høyhælte sko. Vi tidvis spiller ut Tyskland, skaper flere sjanser enn dem og scorer også det fortjente vinnermålet. 

Engasjementet, som var stort FØR kampen, var nå vokst til enormt. Medier tok helt av. I den forbindelse var det at Arild Stavrum måtte lette litt på trykket: "- Jeg mener det er viktig å si fra. Det hersker en veldig halleluja-stemning i Norge nå, hvor det nesten ikke er lov å stille spørsmål eller være uenig i ting, sier Arild Stavrum til VG Nett." Vel, jeg tror du kunne timet denne utblåsninga litt bedre. Er det RART det hersker en halleluja-stemning når Norge, som med Hareide ble vaksinert mot å vinne, banker Tyskland borte? Og viktigere, er det NEGATIVT at folk utviser stor glede? 

Jeg tror kjernen i saken ikke handler om den voldsomme positivismen som umiddelbart kom etter nyansettelsen av Drillo. Hadde det vært en hvilken som helst annen trener, som oppnådde det samme, ville det også oppstått "halleluja-tendenser", og da tviler jeg på at Arild Stavrum ville vært like PR-kåt. 

Men her gjelder det utelukkende fotballfaglige uenigheter. Utfra diskusjoner kan det nesten virke som at Stavrum har noe personlig i mot Drillo - for hver gang jeg har sett dem debattere så har han ikke hatt ett saklig argument, og det eneste argumentet som kommer fram i det nevnte intervjuet er: "- Jeg frykter en mer primitiv stil med mange langpasninger." Et mer diffust argument tror jeg ikke finnes. Denne "primitive" stilen ga Norge enorm suksess på 90-tallet, og nå slår de altså Tyskland borte, med svært severdig fotball: hver gang vi vant ballen stormet 5-6 mann framover og skapte mange sjanser/halvsjanser. Dette er ikke primitivt, det er moderne og effektiv fotball!

På spørsmål om hva han syntes om Tysklandkampen, svarte Arild Stavrum: "- Jeg så kampen, og den er helt ok. Ballen gikk kjapt fremover langs bakken, og mange andre enn Drillo ville hatt den taktikken og inngangen til kampen. Spørsmålet er hvordan Norge under Drillo vil angripe svakere motstandere." Kampen var altså "helt ok". Greit, selv jeg er så edruelig at jeg er tilbøyelig til å si at vi ikke rundspilte Tyskland i 90 minutter og burde vunnet med 5 mål, men å kalle denne seieren "ok" er en understatement som kun kan komme fra personer som enten har lite peiling på fotball eller mangel på B12-vitaminer. Stavrum var en "ok" spiller, nettopp derfor fikk han svært begrenset tillit av Drillo på 90-tallet. Kan dette ha utviklet et bittert sinn hos nordmøringen? Han antyder også langt på vei at det blir vanskeligere mot svakere motstander, noe som må være det største tullballet jeg har hørt. Svakere lag kan selvsagt legge seg bakpå ja, men jeg foretrekker faktisk heller å møte et baktungt Luxembourg enn et angripende Brasil. 

Arild Stavrum trener pdd Skeid. Et lag som sliter i norsk 1.divisjon. Fortsetter han nedtrappingen så blir det kanskje Kristiansund neste år og Tomrefjord året etter. Før jeg blir altfor useriøs: hvorfor skal vi tro på Stavrum, når han ikke har noe å vise til? Roger har en langt bredere CV, med langt bedre resultater. Jeg synes det er på grensen til frekt å gå ut i media med misnøye til det norske folk (vi må slutte å juble etter å ha slått Tyskland) og misnøye til Drillo. 

På en måte forstår jeg deg, Arild Stavrum. Det er tross alt en stund sidne du har vært i media og laget kvalme. Jeg ser for meg at du tok fram det hjerteforma, innrammede bildet av Jose Mourinho og tenkte: "sånn vil jeg bli!" En arrogant klyse. Problemet er bare at Mourinho er litt heldigere mellom ørene. Han er elsket og hatet. Du er bare hatet. Ikke tro at du kan komme og fucke opp stemninga når vi endelig begynner å spille litt fotball! 

Når det er sagt, jeg er ikke den som tror vi kan leke oss til VM-gull etter EN god kamp mot Tyskland. Allerede i neste kamp kan vi være nede på jorden igjen. Men inntil da har jeg ingen problemer med at folk tar av. Tvert imot tror jeg gleden kan være med på å gi økt selvtillit til spillerne. Arild Stavrum: det finnes sikkert noen bedriftslag som vil ha dine tips - men gi faen i å plage oss som faktisk er fornøyd med Drillo!