Drillo, spillestil og veien mot EM

Egil "Drillo" Olsens comeback som landslagssjef skapte utvilsomt splittede reaksjoner, både fra supportere, ansatte i NFF, spillere og trenere. Ironisk nok var det de i viktige posisjoner i fotball-Norge som var de største kritikerne. Supporterne hadde naturligvis også delte meninger, men de fleste ønsket Drillo velkommen tilbake. Kritikerne hylte at Drillo var "utgått på dato", og at Norge måtte tenke nytt.

Blant kritikerne var paradoksalt nok Kjetil Rekdal, en spiller som nøt stor tillit under Drillos storhetstid på 90-tallet, og som nå trener Aafk. At Aalesund har fått et stort løft med Rekdal er det ingen tvil om, men hva skiller hans fotballfilosofi fra Drillos? I mine øyner har begge stor vektlegging av organisering, der defensiv trygghet spiller en viktig rolle. Både Rekdal og Drillo ser ut til å være store tilhengere av spisskompetanse, og da spesielt luftstyrke og fart. Aarøy og Flo er kanskje den beste parallellen å trekke ift dette. Men tross alle likhetene mener altså Rekdal at verden har gått framover og at Drillos stil ligger etter resten av verden.

På hvilken måte er Rekdal mer moderne enn Drillo, og hva ligger egentlig i "moderne"? For det er åpenbart at Rekdal mener at Drillos filosofi ikke er moderne nok. Det første spørsmålet klarer jeg faktisk ikke å svare på, men kan gi en begrunnelse på det. Hovedforskjellen mellom Rekdal og Drillo er etter mitt syn at Rekdal har en litt saktere oppbygging i angrepsspillet. Der Drillo gjerne vil ha stor gjennombruddshissighet, kan Rekdal gjerne ha ballen i laget noen trekk ekstra før den går framover. Prakteksemplaret på et lag som har lyktes med "treg" oppbygning i angrepsspill er Barcelona. Barca er kjent for å ha ballen mye i laget, før de plutselig finner på å "eksplodere".

Vel, min påstand er at dette ikke er den optimale måten å spille fotball på. Barca lykkes fordi de har verdensstjerner i alle ledd. Messi kan finte av 3-4 spillere for så å plassere ballen i hjørnet forbi keeper. Hvem i Norge kan gjøre dette? Huseklepp er det nærmeste vi kommer, og for de som har litt peiling på statistikk, så har ikke Huseklepp scoret veldig mange mål, og han spiller fortsatt for bunnlaget Brann i Tippeligaen. Jeg tror at selv Barcelona, med sine fantastiske resultater, kunne spilt bedre enn de gjør i dag (med større kontringsvilje og gjennombruddshissighet), selv om jeg ikke forlanger det.

Så kan en spørre seg: er dette moderne fotball? I så fall er det en type fotball som kun er lagt opp til spillere med ballbeherskelse langt over gjennomsnittlig nivå. Skal Norge stå på midtbanen og slå 5-meterspasninger i 80 % av kampen, helt til Huseklepp går bananas og finter av et par tre mann før han legger en lissepasning til Carew? Historisk sett blir fotballen mer temporik omtrent for hvert år som går. Jeg har selv sett opptak av et par store VM-kamper fra 70- og 80-tallet, og jeg begynte å lure på om jeg hadde slått på slow-motion, for det gikk mye saktere enn dagens fotball. Mtp denne utviklingen, er det ikke nærliggende å tro at "moderne" fotball er mer temporik, enn den "gammeldagse"? Så hva er da så umoderne med Drillos filosofi? Jeg er fristet til å si at Drillo er den mest moderne fotballfilosofikeren vi har. Nå skal jeg ikke påstå at Rekdal vil ha så mye balltrilling på midten, men det er i alle fall den største forskjellen jeg har oppdaget mellom Aafk og Norge anno 90-tallet. Uenighet i fotball har jeg ingenting i mot, men det hadde vært ålreit om kritikerne kunne begrunne sine syn utover å påstå at stilen er "utgått på dato".

Forøvrig er Drillo nå godt inne i sin andre epoke som landslagssjef, og har gjort sine saker bra. 9 seire, 2 uavgjort og 3 tap er fasit så langt. 2 av tapene kom i svært vanskelige bortekamper mot Nederland og Sør-Afrika. Det siste tapet kom hjemme mot Ukraina, i en kamp hvor Norge dominerte fullstendig og spilte fantastisk fotball. Uavgjort borte mot Island og Makedonia er kanskje ikke noe å skryte av. Dette er lag man strengt tatt bør slå om man skal til VM, men de gjorde seg heller ikke bort. I tillegg har han altså 9 seire, hvor av flere er av den imponerende sorten. Borte mot Tyskland, Sveits og Slovakia kanskje de største prestasjonene, men seirene mot Frankrike og Skottland på Ullevaal var også sterke.

Det er kanskje feil tidspunkt å rose Drillo på, mtp at vi straks skal inn i en knalltøff EM-kvalik. Fallhøyden kan bli stor, men jeg er ikke redd. Jeg vet at vi kommer til å gjøre en respektabel innsats, uavhengig av om vi kvaller eller ikke. Portugal, Danmark, Kypros og Island er lagene vi skal møte, og dessverre er ingen "walk over". Island har vi tradisjonelt slitt litt med siste årene. En kan naturligvis snakke om at det er en fordel siden vi møtte dem i forrige kvalik (VM), men dette er nok likt for begge lag. Kypros er et land som er på vei opp og fram. Faktisk tror jeg de er sterke nok til å kjempe om 2.plassen i gruppa. Nå skal jeg ikke ta for gitt at Portugal vinner, men de har utvilsomt det beste laget. Dog er fotballen så rund, og Drillo så god, at selv Norge er en utfordrer til å vinne gruppa. Jeg ser for meg at hjemmekampen mot Portugal blir en nøkkelkamp. Da forventer jeg (selvsagt!) at vi vinner resten av hjemmekampene. Ullevaal er Drillos fort, og her bør vi vinne alle kampene om vi skal vinne gruppa. Et mulig drømmescenario er at Norge vinner alle hjemmkampene, samt borte mot Island, og klarer uavgjort i Danmark og på Kypros, men taper borte mot Portugal. Da er fasit 5-2-1, 17 poeng, og det KAN holde til gruppeseier.

Et mer realistisk(?) scenario er 3-1-0 hjemme, med U mot Portugal. 1-1-2 borte med seier over Island og U mot Kypros. Da står vi med 4-2-2 totalt og 14 poeng, noe som bør holde til 2.plass, men ingen garanti.

Det som er sikkert er at Drillos comeback har gitt det norske folk troa tilbake! Etter mange år med motgang, har Drillo ikke bare skapt gode resultater igjen, men vi spiller til tider meget god og underholdende fotball, og derfor skriver altså jeg, som vanligvis kan betegnes som en skeptiker, dette innlegget. Det går mot en svært spennende fotballhøst, og skulle RBK klare å kvalifisere seg til CL så blir det nesten nostalgisk - der Drillo og Eggen med hver sin skute, overrasker fotballeuropa igjen, som de gjorde på 90-tallet.